Hei og hopp!
Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogg.. I det siste har Gud mint meg om å begynne å skrive igjen. Det er jo litt skummelt, litt utenfor komfortsonen.. men hvis det kan være til velsignelse for noen så er jeg superglad for det 😃 Og.. så er det jo viktig å gjøre det Gud sier da 😉 Det blir ikke lange postene jeg kommer til å skrive, men jeg skriver det jeg føler meg ledet til - noen ganger blir det nok bare et enkelt
bibelvers her og der med et bilde til. Mange av tekstene jeg kommer til å skrive vil passe til ungdommer og nye i troen - så del gjerne! Jeg har begynt å eksperimentere med Canva og
DALL-E 3 i det siste, og det er de to mediene som jeg har brukt for å lage bildene på siden - kommer til å bruke det endel på bloggen.
Nå nylig var jeg på kvinnekonferansen i Kristiansand (KIN) hvor jeg møtte ei venninne som jeg ikke hadde snakket med på kjempelenge. Hun etterspurte et innlegg jeg hadde skrevet for lenge siden som hadde velsignet henne veldig, og hun hadde delt den med andre. Den gamle bloggen ble dessverre slettet, men jeg husker det godt når jeg var i den prosessen og skrev det jeg skrev. Skal forsøke å oppsummere det i avsnittene nedenfor.
Hva sier du til deg selv?
Ofte er vi veldig forsiktige med hvordan vi snakker til andre, og om andre - vi vil jo ikke såre noen eller såre Gud. Men hvordan snakker du til deg selv? Hva tenker du om deg selv? Hvordan høres de indre monologene dine ut? Gud viste meg at jeg ofte var veldig hard og streng mot meg selv, mer enn jeg var mot andre. Spesielt hvis jeg gjorde en feil, eller rotet ting til. "Er det mulig Birgitte, nå klarte du å glemme husnøklene igjen, hvor distre går det an å bli?!" Eller... "Nå gjorde du den dumme feilen igjen, at det går an... 😠 " Jeg ble sjokkert når Gud viste meg hvor lite nåde og tålmodighet jeg faktisk hadde med meg selv. Det meste jeg sa til meg selv var jo indre monologer, og da kan det lett gå under radaren. Og vi har lett for å bagatellisere det vi tenker. Men det du tenker om deg selv er VIKTIG.
Av og til ser det slik ut i hodene våre, ikke rart vi er i dårlig humør noen ganger uten helt å være klar over hvorfor:
Ikke kritiser den Gud elsker - hverken deg selv eller andre. Du er så verdifull at Jesus valgte å ofre alt Han hadde for deg - Han forlot Himmelen og kom ned til oss og ble menneske - Han ofret livet sitt for deg, for at du skulle bli podet inn i Guds familie igjen, etter at Adam hadde rotet det til. Han formet deg nøye i mors liv - Han ELSKER deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar